Litt om dansk svensk gårdshund
Dansk svensk gårdshund var helt vanlig i
Danmark og Sverige inntil for få år siden, spesielt på gårdene. Rasen ble brukt
til blant annet å holde rotter og mus vekk fra fjør og hus, den var en god
vakthund, holdt reven fra hønsegården og var barnas glade leke kamerat. Denne
lille og hardføre rasen sto i fare for å forsvinne i takt med
industrialiseringen. Men i 1985 oppstod det et samarbeid mellom Dansk Kennel
Klubb og Svensk Kennel Klubb for å prøve å bevare rasen. Etter dette fikk den
sitt eget navn: dansk/svensk gårdshund.
Gårdshunden er
lynrask, den har et velutviklet jaktinstinkt og en god nese, og er en dyktig
rottejeger. Man kan gjerne ha flere gårdshunder sammen, de slåss ikke! Den
er ikke en streifehund, da den tidligere gikk fritt rundt på gårdene uten å
stikke av. Men den har et sterkt utviklet territorialsans.
Gårdshunden er livlig og fortjener mye
oppmerksomhet og engasjement. Den er med på det meste, alt fra lange turer,
sykkelturer, lydighet, agility, og så mye mer. Hunden er veldig lærenem og
lydig, og lærer lett forskjellige kunster. Det er en veldig spretten rase,
stødig på beina og svært sjapp. Den er barnekjær og i det heltatt en hund som
fortjener en plass i en aktiv familie.
...Dette er en aktiv rase som egner seg til lydighet, agility, spor, søk, med
mer!
Dansk svensk
gårdshund - Rasestandard
Gruppe: 2
FCI
rasenr:
DKK/SKK:
28.05.1998
NKK
dato: 06.10.2003
Opprinnelsesland/hjemland: Danmark/Sverige>
Helhetsinntrykk: Liten, kompakt, nesten kvadratisk. Eksteriørt sent ferdigutviklet
Viktige proporsjoner: Rektangulært i forhold 9:10
Adferd/ temperament: Våken, intelligent, livlig.
Hode: Trekantet, forholdsvis lite.
Skalle: Temmelig bredt, svakt velvet.
Stopp: Godt markert.
Nesebrusk: Sort hos hunder med sorte flekker. Forøvrig kan fargen
harmonere med pelsfargen
Snuteparti: Godt utfylt, avsmalnende uten å være snipete. Noe kortere
enn avstanden fra stopp til nakkeknøl.
Neseryggen bør være rett.
Kjeve/tenner: Kraftig kjeve. Saksebitt, jevne velutviklede tenner.
Øyne: Mørke på hunder med sorte flekker. Noe lysere tillatt hos
hunder med gule eller sjokoladebrune flekker.
Middelsstore, svakt rundede og
verken dyptliggende eller utstående. Uttrykket våkent og mildt.
Ører: Rosenører eller øret tippet forover så minst halvparten av øret
tipper. I begge tilfeller skal øret være bøyd i
høyde med eller bare noe
over skallelinjen.
Hals: Middels lang, kraftig, lett buet nakkelinje. Den skal ikke være elegant. Ikke løs halshud.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Rette og parallelle. Frontens forholdsvis bred i
forhold til brystkassens
bredde.
Skulder: Normalt tilbakelagt skulderblad.
Overarm: Normalt vinklet mot skulderbladet.
Mellomhånd: Sterk og spenstig.
Poter: Små, ovale og nesten samlet.
Kropp:
Lend: Kort, svakt hvelvet.
Bryst: Dypt, romslig, godt velvede ribben. Ofte ikke helt utviklet før etter 3 års alder.
Underlinje/buk: Ikke hardt opptrukket.
Hale: Ikke for høyt ansatt. Kort kupert* eller medfødt stubbhale. Ukupert hale skal ikke bæres hardt opprullet eller flatt inn over ryggen.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Velvinklet i kne- og haseledd. Parallelle og med god muskulatur.
Knær: Velvinklete.
Haser: Velvinklete.
Poter: Som forpoter. Sporer bør fjernes.
Bevegelser: Livlige og frie.
Pels:
Hårlag: Hard, kort og glatt.
Farge:
Hvitt skal dominere med en eller flerfargede flekker i forskjellige kombinasjoner.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hanner 34-37 cm, +/- 2 cm
Tisper 32-35 cm, +/- 2 cm
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket
er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet
skal diskvalifiseres.
OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
*) I hennhold til norsk lov er halekupering forbudt.
(hentet fra
www.nkk.no)
